KLIMAHODEPINER
Har du en idé, et produkt klart for testing, eller en skalerbar startup som kan løse våre corporate partners klimahodepiner? I så fall inviterer vi deg til å søke om deltakelse på 2030 Summit! Våre 9 corporate partners vil være tilgjengelige for 1:1 møter, og de er ivrige etter å signere en LOI dersom matchen er god
​
Hvis din teknologiløsning faller utenfor rammene for våre corporate partners klimahodepiner, skal du ikke bekymre deg! Bli med på eventet likevel – det vil være svært gode nettverksmuligheter.
Klimahodepinene
Eidsiva / Green Mountain
"Hvordan kan vi skape verdi av 500 GWh overskuddsvarme på en sirkulær måte?"
Datasentre er store forbrukere av elektrisk kraft. Mesteparten av denne energien omdannes til lavtemperaturvarme (25C) i vann, og kan ikke enkelt transporteres mer enn 2-3 km uten omfattende isolasjon. På vårt planlagte datasenter i Hamar, kan varmegjenvinningspotensialet være 500 GWh. Dette vil imidlertid være en ubenyttet ressurs med mindre vi finner en løsning på utfordringen. Om vi greier å utnytte og skape verdier fra denne ressursen vil vi kunne oppnå mer effektiv bruk av denne fornybare energien ved å bruke den to ganger. I tillegg vil dette bidra til mindre belastning på strømnettet og redusert behov for systematiske oppgraderinger. Vi er veldig interessert i mulighetene for å utnytte varme i bioprosesser, men ideer og løsninger trenger ikke begrenses til bio. Green Mountain er avhengig av partnere for å oppnå det resultatet vi søker, da dette faller utenfor vårt forretningsomfang.
​
Det du bør vite om oss:
-
Denne klimahodepinen presenteres i et samarbeid mellom Eidsiva og Green Mountain.
-
Dette emnet er høyt opp på agendaen vår og godt definert som et strategisk mål.
-
Det er tilgjengelige landområder. Tilgjengelig elektrisitet er begrenset.
-
Kunden som bruker datakraft inne i datasenteret er ekstern, og tilgangen til deres utstyr/prosesser er begrenset.
-
Hamar-anlegget vil bli satt i drift i fjerde kvartal i 2023. Andre Green Mountain-anlegg er i drift (Enebakk, Rjukan, Rennesøy) og kan være objekt for samarbeid med oppstartsselskaper.
-
Eidsiva har i samarbeid med lokale kommuner sikret regulering og tilgjengelighet av landområder for kraftintensiv virksomhet på Heggvin-området i Løten og Hamar, med sikte på å bidra til næringsutvikling i vårt lokalområde som genererer sysselsetting og har synergier med Eidsivas kjernevirksomheter: fiber og bredbånd, fjernvarme og strømnett. Green Mountain er den første bedriftskunden etablert på Heggvin industriområde og installerer Norges største datasenter. Green Mountain vil derfor eie og drive industrikomplekset som genererer store mengder overskuddsvarme, mens Eidsiva har tilgang til store tomter regulert for industrielle formål rundt datasenteret.
Gjensidige
"Hvordan kan Gjensidige hjelpe bønder med å ta hensiktsmessige tiltak for å redusere klimautslipp?"
Vår rolle og vårt ansvar er å bidra med verdiøkninger for bønder, skadeforebyggende tjenester og redusere klimautslipp fra vår portefølje. Vi ønsker å bidra til å redusere klimautslipp fra landbrukssektoren, og fremfor alt utslipp fra gårdsbygninger.
Gjensidiges kundeansvarlig peker på mangelen på informasjon om gårdsbygninger i vår portefølje – dvs. alder, størrelse, konstruksjon, materialer, energikilde eller bruk, for å kunne gi relevant rådgivning.
Dagens situasjon medfører høy risiko for skadehendelser (også knyttet til klimaendringer), kostnader for ombygging og personlig krise for bøndene. Vi har også forpliktelser til å rapportere klimaavtrykk fra vår forsikringsportefølje.
Equinor
"Hvordan kan Equinor skape og/eller implementere et bærekraftig fortøyningssystem for flytende vindturbinparker til havs?"
Dagens flytende vindturbiner er dyre og vanskelige å fortøye. Nåværende praksis i industrien er å holde flytende vindturbiner på plass ved hjelp av flere fortøyningslinjer. Det er ikke nok fabrikker for produksjon eller båter for installasjon til å oppfylle energibransjens klimamål for 2030. Industrien trenger et alternativt posisjoneringssystem for vindturbiner som kan holde dem på plass i alle typer vær.
Dagens fortøyningssystem er ikke bærekraftig fordi:
-
Det er mangel på produksjonskapasitet globalt sett.
-
Det er store klimagassutslipp i produksjonen av fortøyningslinjer – transporten, installasjonen, driften og vedlikeholdet.
-
Livssykluskostnadene for det nåværende fortøyningssystemet er svært høye, noe som gjør lønnsomheten dårlig.
Det du trenger å vite om oss:
Ekstreme profitter på olje og gass utgjør en betydelig hindring for transformasjonen til offshore vind. Likevel er vi svært forpliktet til å løse denne klimahodepinen, da det er kritisk å møte ambisjonene for 2030. Vi er åpen for et pilotsamarbeid dersom vi presenteres for en ny posisjoneringsmetode. TDI (Teknologi og innovasjon) og REN (Fornybar energi) er ansvarlige for dette prosjektet.
Oslo kommune
"Hvordan kan Oslo kommune sørge for at brukbare datamaskiner ikke blir liggende igjen på kontorer og ender opp som avfall?"
Oslo kommune har over 50 000 ansatte i over 50 organisasjoner med et desentralisert beslutningssystem. Når en ansatt slutter, er det ingen effektiv og brukervennlig måte å holde oversikt over hvor den ansattes datamaskin ender opp. Hvis datamaskinen ikke blir brukt i mer enn 90 dager, rulles den automatisk ut fra brukerstøtte, noe som gjør den usynlig. Det lokale IT-personellet har ikke tid og ressurser til å samle inn alle ubrukte datamaskiner som havner på forskjellige kontorer.
Vår rolle og vårt ansvar er å anskaffe og tilrettelegge for sirkulære løsninger for å redusere Oslo kommunes forbruk og forebygge avfall av IT-utstyr. Anskaffelsesavdelingen hos UKE tilrettelegger allerede for gjenbruk og reparasjonstjenester og -plattformer. Om datamaskiner fortsetter å "forsvinne", vil det redusere mengden utstyr som sendes inn til disse gjenbruksplattformene.
Når en datamaskin ikke blir gjenbrukt, fører det til kjøp av unødvendig nytt utstyr og unødvendig avfall. Ledere og IT-ansatte i kommunens organisasjoner peker på disse hindringene for å løse dette problemet:
-
Manglende rutiner eller systemer for sporbarhet
-
Desentraliserte ansvarsområder og eierskap til utstyr
-
Manglende ressurser til å "spore opp" bortkommet utstyr
Det du bør vite om oss:
Oslo kommune kjøper årlig varer og tjenester for rundt 30 milliarder kroner, og behovet for innovasjon øker. Det er tre ulike anskaffelsesnivåer du bør kjenne til når du presenterer dine ideer og løsninger til Oslo kommune:
-
100 000 NOK: Kommunen kan kjøpe en løsning direkte
-
100 000-1,3 millioner NOK: Kommunen er pålagt å invitere minst 3 tilbydere til å konkurrere om anbudet
-
Over 1,3 millioner NOK: Prosjektet må kunngjøres på Doffin, anskaffelsesdatabasen.
I tillegg er det ulike muligheter for pilotering i samarbeid med Oslo kommune. Les mer her. Som et eksempel, har flere oppstartsselskaper gjennomført pilotprosjekter gjennom SmartOslo, et program som tilbyr 50 000 - 1 millioner kroner i matchende finansiering for pilotprosjekter som løser betydelige utfordringer innen områder som klima, mobilitet og velferd.
Bergen kommune
"Hvordan kan vannavdelingen i Bergen kommune behandle og utnytte overskuddsmasser fra byggeplasser lokalt?"
Vi ønsker å bidra til å løse klimahodepinen knyttet til sirkulær håndtering av utgravde masser i prosjekter i Bergen kommune.
Utgravde masser fra pågående byggeprosjekter transporteres ut av kommunen i stedet for å bli behandlet eller brukt lokalt. Dette skjer til tross for at det er muligheter for gjenbruk av masser i lokale prosjekter. Dårlig planlegging, stramme tidsplaner og manglende kommunikasjon er noen av hovedårsakene til dette.
Det du trenger å vite om oss:
Bergen Vanns rolle og ansvar som et kommunalt organ er å levere vann- og avløpstjenester til innbyggerne. Dette inkluderer utskifting, reparasjon og installasjon av nye rør, noe som innebærer behov for utgraving av ulike typer masser.
Løsningen på denne spesifikke klimahodepinen ville bli brukt ikke bare av Bergen Vann, men også av andre organer i kommunen. Bergen Vann har jobbet med sirkularitet rundt masser en stund nå og har noen kvalitetsdata og informasjon som kan være nyttig i prosjektet. Det er et internt samordningsteam som arbeider med klima- og energirelaterte spørsmål.
Byen Bergen har musklene og økonomien til å kjøpe en løsning som vil bidra til å løse dette spesifikke problemet, gjennom tre forskjellige anskaffelsesnivåer:
-
≤ 100 000 NOK - Byen kan kjøpe en løsning direkte
-
100 000-1,3 millioner NOK - Byen er pålagt å invitere minst 3 tilbydere til å konkurrere om anbudet
-
1,3 millioner NOK - Prosjektet må kunngjøres på Doffin, anskaffelsesdatabasen
Statkraft
"Statkraft er forpliktet til å redusere vår påvirkning på biologisk mangfold på en ansvarlig måte."
Per dags dato, påvirkes naturen negativt når vi bygger nye produksjonsanlegg. I fremtiden ønsker vi at påvirkningen på biologisk mangfold skal være så liten som mulig, og vi streber etter netto-positive løsninger. Vi ønsker din hjelp for å oppnå dette.
Dette er det du trenger å vite om oss:
Visjonen vår er å fornye måten verden blir drevet på.
"Vi handler ansvarlig" er en av Statkrafts verdier. Biologisk mangfold og å vokse innenfor planetens grenser utgjør en av fire bærekraftige ambisjoner i vår bærekraftstrategi.
Mot 2030: Skape verdi ved å muliggjøre en netto-null fremtid. Hos Statkraft har vi gjort fornybar energi mulig i over et århundre - energi som verden nå mer enn noensinne trenger. Det grønne skiftet akselererer med enestående fart, mens land over hele verden styrker klimaambisjonene sine. Vi er midt i en fornybar revolusjon.
Mens vi leder skiftet mot en fornybar energifremtid, vil antallet energianlegg øke over hele verden. Vi er forpliktet til å håndtere miljøpåvirkningene forårsaket av våre aktiviteter på en ansvarlig måte.
Fra bygging til drift jobber vi med å vurdere miljørisiko, veie ulike hensyn nøye og implementere tiltak for å begrense skadevirkninger. Når vi bygger nye kraftverk, bruker vi internasjonale beste praksis og retningslinjer, og under drift følger vi miljøkonsesjoner og tillatelser. Når vi bygger nye produksjonsanlegg, føler vi behovet for å forbedre analyser, dokumentasjon og/eller finne løsninger som vil bidra til en positiv påvirkning på biologisk mangfold.
GC Rieber Shipping
"Hvordan kan GC Rieber Shipping tolke sensordata for å lære hvordan man kan designe og vedlikeholde fartøy på en mer miljøvennlig måte?"
Klimahodepine: GC Rieber Shipping er et prosjekthus som designer og utvikler nye bærekraftige maritime fartøysdesign. Fartøyene som under konstruksjon er hybridfartøy (batteri/MDO). For øyeblikket bygger selskapet to nye SOV-fartøy ("Windkeepers") for drift i offshore vindparker. Vi er nå i ferd med å innhente LCA (livssyklusanalyse) for våre nye fartøy, men dataene for denne LCA-en er statiske.
De nye fartøyene vil ha tusenvis av installerte sensorer som gir oss vedlikeholdsdata fra fartøyene når de er i drift. Under byggeprosessen mottar vi data fra verftet i Tyrkia. Vi kan også få værdata og annen relevant informasjon fra offshore vindparker. Dette gir oss en mulighet til å få tilgang til informasjon som vi kan bruke når vi utvikler nye fartøysdesign, noe som gjør dem enda mer miljøvennlige. Det gir oss muligheten til å strukturere mer effektive driftsplaner for våre servicefartøy og prioritere vedlikeholdsbehovene til fartøyene våre.
Fartøyseiere og deres kunder (offshore vindparker) blir hardest rammet av klimahodepinen på grunn av fartøyenes drift i offshore vindparker. De ønsker verdifull innsikt i bruk av dynamiske data for å ta reelle beslutninger med påvirkning (GC Rieber Shipping) og CO2-reduksjonsløsninger som reduserer kostnader (vindparker).
Det du bør vite om oss:
Teamet bak denne klimahodepinen er økonomidirektøren, bærekraftslederen i GC Rieber Shipping og innovasjons- og bærekraftslederen i GC Rieber AS. For øyeblikket har vi ingen pågående prosjekter for å løse vår klimahodepine, men vi er villige til å avsette nødvendige ressurser for en løsning som kan imøtekomme våre behov.
Telenor
"Hvordan kan Telenor spore og redusere strømforbruket knyttet til tjenestene deres i tjenesteplattformer, støttet av IT-infrastruktur?"
Telenor er et ledende telekommunikasjonsselskap. Telenor trenger tilstrekkelig kapasitet for å tilby våre kunder den beste opplevelsen når de bruker våre produkter og tjenester. Våre løsninger for å sikre kvalitet har stort potensial for optimalisert energiforbruk, minimering av miljøpåvirkning og kostnadsreduksjon. I dag mangler selskapet sporingsdata om strømforbruket knyttet til spesifikke tjenester.
-
Hvordan kan tjenestene våre tilpasses svingende kundeforbruk?
-
Hvordan kan vi få tilgang til og spore data om strømforbruk?
-
Hvordan kan vi utfordre fysisk lagring kontra virtualisering?
Innenfor vår organisasjon er det tjenesteplattformer og IT-infrastruktur som er mest berørt av klimahodepinen, og de peker på mangel på relevant teknologi og kompetanse som interne hindringer for å håndtere problemet. Vi er overbevist om at samarbeid med kunnskapsrike og fokuserte oppstarts- og vekstselskaper kan hjelpe Telenor med å takle dette problemet og oppnå målbare resultater.
Det du bør vite om oss:
Sikkerhet er en viktig faktor i ethvert potensielt samarbeid for å løse denne klimahodepinen, og oppstarts- og vekstselskaper som er interessert i samarbeid med Telenor, bør være klar over at innsikt må være noe begrenset, da full sikkerhetsklarering gjennom NSM (Norsk Sikkerhetsmyndighet) ikke vil være oppnåelig innenfor tidsrammen. Vi tror likevel at det finnes måter å håndtere klimahodepinen på ved å gi tilstrekkelig informasjon uten å kompromittere sikkerheten.
Selv om disse tiltakene er initiert internt i tjenesteplattformer og IT-infrastruktur, tror vi at det finnes et stort potensial i andre områder i Telenor med lignende utfordringer.
Fremtind
"Vi ønsker å øke andelen brukte deler i bildelerstatninger!"
Fremtind må sikre at kvaliteten på brukte bildeler er tilstrekkelig. Bildelbutikkene kan ofte ikke bruke delene som leveres fra bilopphuggere på grunn av lav kvalitet. Hvordan kan vi sikre kvaliteten på de brukte delene på nivå med nye deler?
Når brukte biler blir ødelagt, er kundene uvillige til å akseptere brukte deler som erstatning. Hvordan kan vi endre kundenes aksept? Hvordan kan vi få bilverkstedene til å anbefale brukte deler som erstatning?
Det du bør vite om oss:
En rekke oppstartsselskaper kan hjelpe oss; alle som jobber med etablering av markedsplasser, sporing av brukte deler gjennom ulike trinn og ulike eiere, digitalt lager av brukte deler i hvilken som helst bransje, kvalitetssikring osv.
